Reinsdyr, laks, nord-sør

Nord - Sør viser kontraster. Nettopp ankommet Oslo by etter opphold i Finnmarka. Hatt flotte dager på hytta som utgangspunkt for turer i elva og vatn med fjorden i sikte :) Reinmerkinga også i full gang.

I år fikk jeg bare ørret på kroken, men nystekt på bålet er det ikke mange andre arter som kan måle seg. Brodern sin saltlaks er også en delikatesse på skiva, med masse majones på nam. Han fikk jo flere smålaks og en laksefot på kroken så grillen fikk glør, så i både kokt og stekt form ble mange munner ble mettet.

Her i byen suser bilene i alle retninger i stor kontrast til reinen som løper i gjerdet, hvor ettåringen med største selvfølgelighet sitter på en trygg arm mens de eldste "njakadar" reinmerkene. Omkranset av løpende rein i alle størrelser og mennesker i ulike former. Kjenner enda leire-lukten og føle støvet i nesa, samt høre godlyden fra "mor/barn avdelingen". Muddmaska fra butikken kan bare være, for huden har fått dekket årets behov.
Jeg skulle vært i nord men er i sør og skal nord

Sirkel har ingen ende

Står overfor et lite dilemma. Hvilken vinkling skal jeg skrive om dette tema?
- SYKLUS? oval RING? rund SIRKEL? eller muligens en SPIRAL

syklus, mange ting går i syklus, veldig mange.
men hvem,hva kom først; høna? eller egget? ; )

Det som er relativt sikkert er at
- egg løsner med jevne mellomro; alt ettersom vesen og periode
- spermie-mengden øker hos mange indiviuder til langt ut i alderdommen
- bakterier samt frø florerer og gror
- valper, barn, hvalunger fødes og vokser
Ung voksen gammel i skjønn forening

Mindre sikkert vil jeg si er at:
- HELSA til en gamp kan sammenliknes med en ungfole
- svanen finner seg en ny MAKE
- din nåværende make følger deg fra BRYLLUP til død
- HUKOMMELSEN bevares til dine eldre dager

Jeg vedder på at:
- alle planter neppe fortsetter å BLOMSTRE
- enkelte fiskelag bytter BEITE
- ethvert pattedyr ikke kan OVERLEVE som art

Det som er sikkert er at:
intet eller INGEN lever evig
...den evindelige SIRKEL går i ring..
og uendelig er heller ikke rommet der STJERNENE bor...

! KOKONG ! ?

..."GID JEG VAR I EN KOKONG"...
Idag har jeg enda engang frivillig latt meg bli trillet INN i en schvæææær maskin. Det var da jeg fikk den merkelige følelse av liksom å være inni en kokong
- slik jeg har sett sommerfugl-larvene spinner seg inn i.
Normalt / Ikke-normalt / ihvertfall MOT normalt

Hele prosessen starter med at alt av ekstra-utstyr blir ribbet;
øreringer, briller, smykker, belte, sko og alt av metall inkludert BH.
Så får jeg propper i ørene og en nål i armen.

Ligger på rygg og blir kjørt inn i tunnel-maskinen
som startet med forsiktig dunking;
først på siden av hodet, så over og under, ja over det hele.
Jeg blir vant til lydene som jeg assosierer med hjerteslag.
Tankestrømmen følger rytmene. Rytmer blir til musikk...
...jeg drømmer meg bort...

Føler tryggheten som er på grensen til behagelig.
Akkurat når jeg skal til å tillate kroppen å sveve
starter en kraftig risting og høylytt dunking.
Jeg kommer tilbake til meg selv,
det samme gjør "maskinisten" som kjører meg ut
for å gi kontrastvæske.
Det er snakk om minutter før prosessen er ferdigstilt...

...og jeg er ute av min kokong..

Giitu Sterna Paradisea; Gii lea Sterna? Gos lea Paradisea?

En rusletur i Oslos gater gir meg en god følelse og tankene flyter..

Æ vil takke høsten for det fantastiske fargespillet som minner meg om at alt og alle klargjør til vinterdvalen. Igår lettet tredve ender hundre meter foran meg..og startet ferden sørover. En ære å få se fuglene finne sine plasseringer som ender med en målrettet PIL i riktig retning.

Æ vil takke TARA som portretterer vår alles Mari (boine) og hennes livshistorie. Fremdeles idag er det for meg sterkt å lese hennes tanker som jeg så godt kjenner igjen i mitt eget liv. Jeg lar meg stadig overraske over at så få i Fennoskania grunner over egen historie. Fra de som bor utenfor forventer jeg intet kunnskap.

Æ e takknemlig for de små gledene; at lille hvite SILBU inspirerer meg til innimellom SE rødt;) mens gullTIRA er ØRENE der i heimen. Min IDAdiamant er La Prima, mens unge Karita muligens kan være andungen som blir til en SVANE, eller en sterna for densaks skyld?

Denne dagen retter jeg videre takk til ØRET til Jo Torkjel som inviterte meg inn i Kunstakademiets indre rom, og det er leeenge siden. Den deilige avkjølende høstlufta tar meg med videre..

Slottsparken er badet i solskinn. Den kaster sine stråler over plassen inkludert elihagenTRAPPEN som viser vei mot det Juridiske Fakultet som jeg passerer. I dets indre er dagens foreleser en kjent SOL-FORSKER som skal berette om klimaendringer. Jeg tar meg ikke tid til å overvære begivenheten for Juhls Silvergalleri ved Rådhusplassen kaller. Blandt sølv, gull og elementer fra den samiske mytologien lokkes JOIKEN INNI meg frem. Det er nok Sarahkka som mater sine barn på en slik måte som en alltid ikke trenger å forstå.

Idag er dagen hvor MÅNEN "snur" og demper ihvertfall meg. Kraften er sterk og MÅNEstrålene kan fortelle en hvilken som helst virkelighet slik som også natten kan. Strålene kan vise meg at tilogmed en gråtrost er den sorte RAVN.

Det som er sikkert er at Maya er svart som NATTEN og bærer sin egen historie, muligens fra / om PARADISEA...

sametingsvalg, dagen før dagen, stortings- og kirkevalg

Inatt tikker resultatene om VALG i Norge inn " i de tusen hjem og på vår jord". Hverdagen fra
imorgen vil da, for mange, være endret. Ehhh faktisk for meg også og det uavhengig av resultatet.

Min valgkamp har vært;
1. "Sterna Paradisea" releaseparty med sååå mange hyggelige kjentfolk.
2. "Mari Boines prismottakelse" fra Anders Jahres fond som jo også var en berikende, behagelig og ikke minst beærende opplevelse.
3 Den årlige samiske høstfesten som jeg kjenner rutinene til etter mange års virke i Oslo Samiid Searvi.

Jeg fikk en telefon for rundt seks månedern siden. Etter femten minutters tenkepause svarte jeg "JA". Ressonomentet mitt gikk på at:
- "Jeg ønsker Kirsti (Guvsam) fortsatt inn i Sametinget, og hvis "livet" vil så gjør NRS et godt valg. Og videre at jeg kan være Kirstis VIKAR enkelte plenums-samlinger...", var omtrent det jeg tenkte.
I andre enden av telefonføret, eller skal jeg si:"I den andre enden av mobiltelefonen som en satelitt i verdensomme sender til" ..satt Oslo Samiid Searvi sin nominsjonskomite-representant.

Valgsamlingen i juni måned ga meg et pekepinn. Men det er ikke før sist lørsdag at jeg føler min far muligens hadde rett...at jeg kan egne meg som politiker hvis jeg vil...jeg har jo også fått noe av snakksaligheten fra min mor. Saken er at jeg HAR min datter som i hverdagen er min aller første prioritet. Deretter kommer nærmeste familie samt de beste venninnene/kompisene mine. Sååå kan jeg utvide horisonten og være rykende fersk politiker..

...Da jeg kom fra treukers ferie nordpå med;
*opp-datering/pussing av hytta på fjellet om dagen
*rein i gjerdet om natta
Forståelig nok ble det ikke så altfor mye søvn for avstandene er i tillegg lange. Vel, reiseklar til Oslo og til valgkampstart bare jeg fikk sovet ut. Livet blir ikke alltid slik en er rede til ..ei heller denne gang.. for min nære, gode Venninde som har sin famile på Vestlandet havnet på sykehus. Hun visste ikke alvorlighetsgraden da hun sendte en SMS, så jeg skulle bare få hentet bilen hennes fra legevakta (for hun ble fraktet videre til regionsykehuset og det i all hast). Da jeg skulle hente bilnøklene hennes måtte jeg ta en svingom sykehuset på andre siden av byen. OG der lå hun i ett hvitt rom, en hvit seng med hvitt sengtøy samt alle mulige ledninger festet i begge armene i den stille men sterile avdelingen. Huff, for et syn og ikke kunne jeg gjøre henne urolig på noen måte så galgenhumoren "satt løst". Den hyggelige sykepleieren hadde en indre forståelse og refererte om meg som den gale dama med glimt i øyet. Altså hus, hage og barn tok jeg på meg på eget initiativ for hun trengte ikke å spørre og be. Hun kom ikke hjem dagen etter som hun selv forespeilet og fikk enslags bekreftelse på det av vakthavende sykepleier. De slapp ikke henne hjem før etter hele syv dager...

..og jeg hadde ikke fått gjort slik som jeg tenkte mens jeg malte taket på hytta tidligere på høsten...Et sitat, som en av mine gaaaamle venner pleier å si har alltid gitt meg en mening. Ja det er mange år siden jeg hørte ham si det men utsagnet har dyttet meg videre slik at jeg får staket meg ny kurs atter engang...
"Livet kan være som en ROMAN"

.

Et Samisk Soria Moria Slott!

Høstfesten ble et samisk kultursenter! Les hvorfor...:)

Årets samiske høstfest i Oslo ble en success. Jeg er så stolt over at Oslo Samiid klarer å lage bedre og bedre kulturarrangement i byen Første gang vi hadde visning av klær- nærmere bestemt kofter var i 2005 på Samisk Vinterfestival i Oslo. Da hadde vi koftewalk , der vi viste kofter fra ulike områder i Sapmi. Oslo samiid Searvi har medlemmer fra alle deler av Sapmi, og de viste villig frem sine flotte kofter den gangen. Dette er en arena der både unge og eldre møtes til hyggelig lag, treffer kjente og får styrket sin identitet. I år var det nye samiske designere som fikk vist fram sine kreasjoner. Anne Berit Anti studerer ved Kunsthøgskolen i Oslo. Sammen med andre designere laget de en flott framvisning av nyskapende samisk duodji! Stemningen nådde sitt høydepunkt da vår presidentkandidat Aili Keskitalo skridet fram som en stolt "ahkku"-som hun selv beskrev. Lyskasterne kastet glans over hennes "solens barn"!


Inka OS som er kjent for å lage nye kofter i knæsje farger har utviklet moderne tilbehør til den tradisjonelle koften. Graveniid duodji som har en veldig fin strikkekolleksjon som neste generasjon i den familiebedriften har designet. Graveniid duodji har lenge strikket tradisjonelle plagg, og er idag på god vei til å kunne kalles fashion design. Illja Magga fra Alta hadde en ungdommelig design og mange ungpiker som satt å så på sukket nok når de så de fantastisk plaggene som modellene viset fram.

Det er slike grundere og unge mennesker som NSR vil lage arenaer for slik at de kan knytte kontakter både med hverandre og andre interesserte som de helt sikkert vil ha nytte av i fremtiden. Jeg møtte en kjent designer i Oslo som var kommet ens æren for å se hvordan den samiske design verden ser ut. Jeg tror at møtesteder som dette kan hjelpe de videre med at de får utveksle erfaringer og drøfte felles utfordringer. Og forhåpentligvis også bli inspirert av by-samene som jeg mener er innovative og uredde! Iallfall har jeg fått ny inspirasjon til å kle meg, og jeg er en av de heldige som har en mor som er en mester i duodji. Hun syr og kommer ofte med nye måter å utforme drakten på. Jeg tror at hun er litt redd for at vi ungdommen slutter å bruke den tradisjonelle koften og dermed er hun forut slik at samekoften er et levende plagg som utvikles hele tiden!

Folk fra hele Sapmi kom til Oslo-by ens æren for å høre på musikken!
I år kom endelig den samiske bandet Orbina til Oslo-by. Oslo samiid searvi har ønsket å vise fram Sapmis "urband" i lengre tid. Fra den musikkgruppen har mange musikere og artister sprunget fram. De var nyskapende på 80-tallet, og man skulle tro de var utdaterte idag. Men neida, de imponerte med å spleise sammen joikedronnningen, Inga Juuso med rapping fra "Norske talenters" Fred Rene Ø. Buljo. Det var helt fantastisk å oppleve at det går ann å spleise sammen så mange ulike musikk musikksjangre; som blir til Sapmi MUSIKK, hvor Rogers (Ludviksen) sound var bærende gjennom hele kvelden!


Roger har jo satt sitt preg også i Mari Boines musikk. Jeg hadde den æren å overvære Mari Boines prisutdeling på torsdag, en helt spesiell opplevelse!
Høstfesten fikk også den æren av å høre smakebiter av Ann-Mari Andersens nye CD som kommer ut først i neste uke! Ann-Mari er vår store samiske kjendis- hun kom jo med i Norsk Melodi Grand Prix

Det er dette NSR jobber med: ulike samiske nærings- og kulturarbeidere møtes og får vist seg fram på arenaer utenfor de tradisjonelle samiske områdene!! Og det mener jeg at vi klarer på en utmerket måte. Amatører og profesjonelle på samme arena!Men vi må ikke glemme mange hjelpere og frivillige som står på dag og natt i minst seks måneder før arrangementer, all honnør og en stor takk til dem!Anne-Lise, Anne Berit, min mor Kare, Anne Margrete og leder i Oslo samiid searvi- Kari Lifjell!

Samisk Hus i Oslo – trenger bedre lokaler

I dag er ikke det samiske huset i hovedstaden tilfredsstillende. Det skjulte “huset” bak mange låste dører i 7. etasje er det mange som har problemer med å finne. Selv medlemmer i Oslo Sameforening har problemer med å finne veien i den lange gangen med mange dører.

Samisk Hus i Oslo ble etablert i 2004, og hadde vært lenge etterlengtet. Men der vi holder til nå har vi det utrolig trangt. Kurs og møtevirksomhet må planlegges nøye på grunn av plassmangel. Og vi trenger ikke engang å drømme om å arrangere større konserter og teaterforestillinger i dagens Samisk Hus. NSR ønsker et samisk hus som rommer det meste. Vi vil samle de samiske skoleklassene under samme tak som bibliotek og andre nødvendigheter. Barnehagebarna bør også ha sin tilknytning til samisk hus. Og ikke minst bør lokalet være lett tilgjengelig for byens samer. Det er det ikke i dag!

Vi har fått tilbud om å komme inn i større lokaler der flere andre kulturarbeidsforeninger er samlet. Schous plass i Grunerløkka i Oslo har omdannet det gamle bryggeriet om til "Schous kulturbryggeri" som er en av de store kultutsatsningene i byen og rommer store lokaler, ja til og med opplevelesessenter, øvingshotell og ikke minst en riksscene, til alle mulige organisasjoner som driver med kulturvirksomhet.

Jeg tok personlig kontakt med Schous kulturbryggeri for to år siden, for å vite mere og for å vurdere å joine kulturbryggeriet. Fra før av er f.eks Riddu Riddu searvi, Juigiid searvi og Sami komponistat medlemmer i Riksscenen; hvor internasjonal folkemusikk, dans og JOIK skal være en naturlig del.

Idag er endelig Samisk Hus i Oslo medlemmer i Riksscenen, men vi har ikke flyttet inn i de lokalene. http://www.schouskulturbryggeri.no/
Når skal vi, samene, som lever i sør - bli en naturlig del av bybildet?