kare jovnne, biret jovnna,
elle, kirste, gunnhild, lasse,
..navnene går snart i surr.
Slekt etter tippoldeforeldre er i fokus og det går om hverandre på samisk, norsk og tegnspråk. Den samiske navngivningen ser jeg etterhvert er veldig praksisk og logisk. Begynner med tipp- eller oldeforeldre, eller kanskje besteforeldre, og til sist eget navn. Klarer jeg å holde tunga rett i munnen er det lettere å plassere slektskapet...og presentere/forklare for min neste.
Skjønner at de som ikke er vant går enda mer i surr enn meg. En mannsperson kan jo ha damenavn etter bestemor og mange døtre er oppkalt etter sine forfedre som Per, Nils, Aslak osv.
Spørsmålet er hvordan memorere alle de navn uten å gå i surr til neste gang?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hehe, det kan jeg forstå! Ble skikkelig forvirret på slektstreffet i sommeren, men det da var koselig å bli kjent med vårt slekt ;)
SvarSlett"Venner kan en velge, men ikke slekta hehe
SvarSlettGreit å få plassert endel av treet, greinene eller hva en skal kalle de..mennesker en ser ..ihertfall innimellom.
"Livet er som en ROMAN", sa en god venn til meg, så husk at der er alltid en mulighet til å drive med det du aller mest ønsker, og det er også mulig å flytte til en øde øy uten nett og mobiltelefon...hvis en vel og merke vil da..