slekt og slekters gang

kare jovnne, biret jovnna,
elle, kirste, gunnhild, lasse,
..navnene går snart i surr.

Slekt etter tippoldeforeldre er i fokus og det går om hverandre på samisk, norsk og tegnspråk. Den samiske navngivningen ser jeg etterhvert er veldig praksisk og logisk. Begynner med tipp- eller oldeforeldre, eller kanskje besteforeldre, og til sist eget navn. Klarer jeg å holde tunga rett i munnen er det lettere å plassere slektskapet...og presentere/forklare for min neste.
Skjønner at de som ikke er vant går enda mer i surr enn meg. En mannsperson kan jo ha damenavn etter bestemor og mange døtre er oppkalt etter sine forfedre som Per, Nils, Aslak osv.

Spørsmålet er hvordan memorere alle de navn uten å gå i surr til neste gang?