sametingsvalg, dagen før dagen, stortings- og kirkevalg

Inatt tikker resultatene om VALG i Norge inn " i de tusen hjem og på vår jord". Hverdagen fra
imorgen vil da, for mange, være endret. Ehhh faktisk for meg også og det uavhengig av resultatet.

Min valgkamp har vært;
1. "Sterna Paradisea" releaseparty med sååå mange hyggelige kjentfolk.
2. "Mari Boines prismottakelse" fra Anders Jahres fond som jo også var en berikende, behagelig og ikke minst beærende opplevelse.
3 Den årlige samiske høstfesten som jeg kjenner rutinene til etter mange års virke i Oslo Samiid Searvi.

Jeg fikk en telefon for rundt seks månedern siden. Etter femten minutters tenkepause svarte jeg "JA". Ressonomentet mitt gikk på at:
- "Jeg ønsker Kirsti (Guvsam) fortsatt inn i Sametinget, og hvis "livet" vil så gjør NRS et godt valg. Og videre at jeg kan være Kirstis VIKAR enkelte plenums-samlinger...", var omtrent det jeg tenkte.
I andre enden av telefonføret, eller skal jeg si:"I den andre enden av mobiltelefonen som en satelitt i verdensomme sender til" ..satt Oslo Samiid Searvi sin nominsjonskomite-representant.

Valgsamlingen i juni måned ga meg et pekepinn. Men det er ikke før sist lørsdag at jeg føler min far muligens hadde rett...at jeg kan egne meg som politiker hvis jeg vil...jeg har jo også fått noe av snakksaligheten fra min mor. Saken er at jeg HAR min datter som i hverdagen er min aller første prioritet. Deretter kommer nærmeste familie samt de beste venninnene/kompisene mine. Sååå kan jeg utvide horisonten og være rykende fersk politiker..

...Da jeg kom fra treukers ferie nordpå med;
*opp-datering/pussing av hytta på fjellet om dagen
*rein i gjerdet om natta
Forståelig nok ble det ikke så altfor mye søvn for avstandene er i tillegg lange. Vel, reiseklar til Oslo og til valgkampstart bare jeg fikk sovet ut. Livet blir ikke alltid slik en er rede til ..ei heller denne gang.. for min nære, gode Venninde som har sin famile på Vestlandet havnet på sykehus. Hun visste ikke alvorlighetsgraden da hun sendte en SMS, så jeg skulle bare få hentet bilen hennes fra legevakta (for hun ble fraktet videre til regionsykehuset og det i all hast). Da jeg skulle hente bilnøklene hennes måtte jeg ta en svingom sykehuset på andre siden av byen. OG der lå hun i ett hvitt rom, en hvit seng med hvitt sengtøy samt alle mulige ledninger festet i begge armene i den stille men sterile avdelingen. Huff, for et syn og ikke kunne jeg gjøre henne urolig på noen måte så galgenhumoren "satt løst". Den hyggelige sykepleieren hadde en indre forståelse og refererte om meg som den gale dama med glimt i øyet. Altså hus, hage og barn tok jeg på meg på eget initiativ for hun trengte ikke å spørre og be. Hun kom ikke hjem dagen etter som hun selv forespeilet og fikk enslags bekreftelse på det av vakthavende sykepleier. De slapp ikke henne hjem før etter hele syv dager...

..og jeg hadde ikke fått gjort slik som jeg tenkte mens jeg malte taket på hytta tidligere på høsten...Et sitat, som en av mine gaaaamle venner pleier å si har alltid gitt meg en mening. Ja det er mange år siden jeg hørte ham si det men utsagnet har dyttet meg videre slik at jeg får staket meg ny kurs atter engang...
"Livet kan være som en ROMAN"

.